- Det som er greia, da – det som er greia med Gramicci er at de ved et slumpetreff kom til å lage streetwear før streetwear i det hele tatt var en greie, sier selvutnevnt moteekspert og en av kulturlivets forståsegpåere, Nikolai, over en kopp lysbrent kaffe i en av de nye gatene som gjemmer seg bort over vannet i Fjordbyen. Og jo, og så holder han litt på med klatring. Eller buldring da. Det måtte vi sørge for å få med.

Om noe, så er vel Nikolai mest for en skientusiast å regne. Alt som skal til er et snøfnugg på bakken, og han er på vei til fjells allerede. For buldringens vedkomne må han likesom føle det, som han selv sier. Så da, like ofte som han er fly forbanna, blir det lenge imellom øktene i veggen. Den viktigste årsaken til at vi i DER/UTE har leitet han opp, og snakker med han her i dag er heller fordi Nikolai kan skilte med en annen livslang hobby. Nemlig interessen for klær og det som måtte røre seg i ulike krysningspunkter innenfor ulike deler av moteverden.

- Okey, så nå har DER/UTE, endelig, klart å få kloa i merkevaren Gramicci, les #stolte, hvorfor er merket så fett og hvorfor har det seg at de har fått en vel så stor hype utenfor tiltenkt bruksområde?

- For å svare på det spørsmålet, må jeg nesten først få lov til å snakke litt om kulturaspektet ved det hele. Med kultur så er det ofte slik at den beveger seg raskere enn hva vokabularet vårt gjør. Altså vår evne til å beskrive kulturen kommer gjerne en liten, enda mer gjerne en god stund etter at kulturen har oppstått – til og med etter at den har slått god rot. Ta grunge, punk, rave etc. Alle er de begreper som omsider ga navnet på fenomener som sprang frem i bybildet – som frem til det punktet hvor de fikk disse navnene var udefinerbare og ubeskrivelige.

- Så disse fenomener, som vi nå har navn på, levde lenge i seg selv før enn vi ble ordentlig beviste på dem og ga dem sine egne navn. Hvor kommer Gramicci inn i bildet her, egentlig?

- Jo, fordi det samme var tilfellet med streetwear. Selv om vi i dag kaster vilt rundt oss med dette begrepet, uten å tenke på hva det betyr, så var det en tid da også streetwear enda prøvde å finne ut av seg selv og hva det egentlig var. Avhengig av hvilket tiår du er vokst opp i de siste 30 årene, så har streetwear referanser til surfebrett og tie-dye t-skjorter, baggy bukser og chunky skatesko – hettegensere og beanies med ville grafitti-logoer på, eller skreddersydde tracksuits fra verdens største motehus. Tar du det hele langt nok tilbake i tid, så kan du legge til klatrebukser og utendørsklær- og utstyr til denne lista.

Historien om Gramicci

Her har vi inngangen til Gramicci. Kanskje er det ikke dette merket som umiddelbart kommer en til minne når vi snakker om opprinnelsen til streetwear. Den plassen er vel strengt talt reservert for Stüssy, et surfemerke ifra California – og for ikke å snakke om en viss institusjon av et «skate-blir-til-couture»-merke ifra New York; Supreme. Men. Klatremerket ifra 80-tallet spilte definitivt en stor rolle i å endre folks syn på utendørsbekledning, som frem til det punktet stort sett bare var funksjonelt, utilitaristisk og kjedelig.

Historien vil det slik at på det tidlige 80-tallet satte en klatrer ifra California, Mike Graham, med venner seg det å fore å bli den første fullverdige italienske-gruppen til å klatre en liten granittsak av en stein kalt Half Dome, i Yosemite National Park. Et problem bare. De var ikke italienske. Løsningen ble, enkelt og greit, å gi hverandre italienske navn. Graham ble til Gramicci. I årene som fulgte ble det til at Graham endte opp med å bruke dette navnet på merkevaren for klesmerket sitt. En merkevare som skulle oppleve en bølge av popularitet etter å ha lansert sin første tekniske klatreshorts i 1982. Designet med unge eventyrere i tankene, ble shortsen utviklet med flere designegenskaper som ga dem et fortrinn over konkurrentene. Dette er egenskaper som ikke bare frilufts- og uteklærmerker har adoptert. De fant også sin vei inn i moteverden, så vel som inn i kolleksjonene til flere moderne streetwear-merker.

- Mest kjent er vel Gramicci for sine bukser og shortser, som innehar sine unike skrittkiler. Et design som tillater større bevegelsesfrihet for beina. Noe som tross alt er ganske essensielt når du prøver å karre deg opp en vertikal steinfasade, sier Nikolai idet han fullfører kaffekopp nummer tre.

- Buksene og shortsene har også et integrert nylonsbelte. En enkel liten greie som med årene vel har blitt en designsignatur for Gramicci.

Som tilfellet med de fleste andre merker på den tiden, så snublet Gramicci inn i folks assosiasjoner av streetwear, og ble populært utenfor friluftsverden fordi produktene var rimelige, godt laget, praktisk designet og de så bra ut. Storhetsdagene var nok tidlig på 90-tallet. Under den originale streetwear- og skateboarding-boomen. Her var Gramicci selve bærebjelken i skate- og surfebutikker igjennom hele tiåret.

Ingenting varer evig

-Denne trenden ble dog ei varig, kommer det fra Nikolai, som nå nipper til et glass med stett.

-I de tidlige millenniumsårene, etter eierbytter, restruktureringer og en generell villfarelse av veien videre, havner merkevaren i finansiell trøbbel. Angivelig på grunn av utfordringer med kvalitetskontrollen, manglende leveranser og generell mindre heldig output i form av dårlig, og uinspirerende design.

Mot slutten av tiåret derimot, begynte Gramicci å vise tegn til å bygge opp igjen sitt tapte rykte. De klarte kanskje ikke helt å returnere til sine høyglansdager. Kanskje ikke  - før nå. I de senere år har merkevaren sett en oppsving i populariteten, mye takket være en ny japansk avlegger. Japanske motekonsumenter har alltid vært kjent for sin forkjærlighet til kvalitetsmerker med en god historie. Slik sett er det kanskje ikke en overraskelse at det er de som på god vei har hjulpet Gramicci tilbake i bedre form. Vi begynner å legge merke til at kjerneproduktene deres begynner å dukke opp igjen i streetwear-butikker verden rundt.

 

- Ser vi til forbindelser innenfor streetwear-segmentet, kan man umiddelbart gjenkjenne en form for likhet mellom Gramicci sin logo, en rød strekmann av en klatrer og en skriftfont skrevet i en uformell, friforms-stil, og Stüssy sin estetikk. «Par example». Spesielt forsterket av «Tribeman»-silhuetten som har dukket opp på sistnevntes plagg utallige ganger i løpet av de siste tiårene. Her er ikke poenget nødvendigvis det at den ene kopierte den andre, men heller anerkjenne det faktum hvor Gramicci har sin plass i den sene 80-talls-streewear-estetikken.

Det er, og blir det, distinkte designet på Gramicci sine shortser og bukser som fortsatt er det gjeveste. Så sent som i fjor droppet Supreme en shorts med en designegenskap i form av et integrert nylonbelte. Ganske sikkert et lite anerkjennende nikk til Gramicci sine originaler. Hvis du tar oss for å spekulere her, må du og ha i mente at de i den samme shortsen inkluderte en skrittkile.

- Det er kanskje ikke en så stor overraskelse at Gramicci nå opplever en tilbakevendende prominens, forklarer vår gode venn Nikolai. - Det med Supreme er ikke første gangen et stort motemerke har benyttet seg av obskure referanser, og på den måten inspirert forbrukerne til å grave i arkivene på leting etter originalene. Ei heller er det ikke første gangen at merkevareeiere har sett sitt snitt til å gripe et øyeblikk av stum anerkjennelse. I 2017, for eksempel, gjorde mastermind JAPAN – et merke kjent for å lage de mest dagligdagse klær til vulgært dyre priser ved å produsere de i de aller høyeste av standarder – sin greie med Gramicci. Kan tro de koste seg med å gjøre sin egen tolkning av de robuste buksene. 

De som veit, de veit

I det vi forlater Nikolai i Fjordbyen, sippende til en noe svovelfattig væske ifra et glass med høyt og slankt stett, føler vi oss trygge på at Gramicci skal kunne dekke et behov hos de av oss som trenger noe funksjonelt og behagelig å bevege seg i. Likesom det vil svare til de mer forfengelige av oss.

Alt i alt handler mye av historien til Gramicci om de tidlige dagene til streetwear som fenomen. En tid da stilige klær utelukkende ble laget for stil, og funksjonelle klær utelukkende ble laget for funksjon. De to krysset sjeldent sine veier. Når vi i dag tenker på streetwear og ellers generelt på mye av moten som finnes der ute, ser mange av oss instinktivt etter de tekniske detaljene som gjør plagget til mer enn bare et plagg. Det være seg unike materialblandinger, vanntette behandlinger eller til den enkle tilliggelsen av en brystlomme på en ydmyk t-skjorte. 

Det var merker slik som Gramicci som i første omgang introduserte form og funksjon i en skjønn forening. Det simple faktum at noen av dagens største merkevarer fortsetter å implementere både integrerte nylonbelter og skrittkiler, nesten fire tiår etter opprinnelsen, forteller oss at de som vet – de vet.

Du kan handle siste kolleksjonen til Gramicci hos DER/UTE